Week 3: Notes – 5 principles of learning theories

What is connectivism?

  1. Need to externalize to make sense: use of language, artefacts, art and other artefacts that let us express our selves to others.
  2. Need for frameworks and structures for sensemaking: theories, philosofies and concepts
  3. Need to socialize and negotiate around knowledge: what we know are shaped by dialog with others
  4. Our mind is a patterning mind: attuned to note, reconized and draw patterns from complex environments and situations
  5. Our desire to extent humanity – through technology: overcoming our limitations through the use of devices and inventions

Connectivism:

  1. Knowledge is networked and distributed
  2. The experience of learning is one of forming new neural, condeptual and external networks
  3. occurs in complexx, chaotic, shifting spaces
  4. Increasingly aided by technology

We need to understand how and why connections form, to be able to design classroms and create curriculum.

Types of network learning: there is a symmetri of relations between all three networks

  • Neural: learning is the formations of new neuro connections
  • Conceptual (Ausubel): depth of understanding is related to the conceptual network that learners have formed or the relationship between concept or ideas that learners have formed in a particular disiplin. The ability to learn new information is often related to excisting conceptual network or to the excisting understanding of a field. A bit of understanding, makes integrating new knowledge easier. Connection creates meaning. A state of knowing, is a state of connectivness.
  • External and Social networks: A function of how we are connected to others and information

How does learning occur?

Læring i nettverkssammenheng er en funksjon av dybde og mangfold av forbindelser. Vår mulighet til å forstå er relatert til kvaliteten og hvor konsekvent vi er forbundet med ideer og begreper/forestillinger. Dette eksisterer på alle tre nivåer. Det relateres også til frekvensen av eksponering. Og måten dette integreres med andre ideer, forestillinger og forståelse er med på å bestemme hvordan vi forstår det. Og til slutt, relatert delvis til mangfold, er prinsippet om “sterke og svake bånd” . De sterke bånd kan typisk defineres i et “verden er liten” fenomen, hvor vi er godt knyttet til andre noder av informasjon eller konsepter (eller neuroner om du vil). Og de “svake bånd”, er dem som forbinder separate verdener. Vi får mye av vår nye informasjon fra svake forbindelser, ettersom de eksisterer i nettverk vi ikke har hyppig kontakt med. Det kritiske prinsippet her er å gjenkjenne at forskjellige typer nettverk med sine forskjellige typer kjennemerker tjener forskjellige typer læringsbehov. Læring brytes ned til formingen av forindelsen.

Teknologien – dagens – fører til nye rammer innenfor nettverk:

  • Innholdsproduksjon og deling øker (alle kan produsere og publisere) = overflod (abundance)
  • Dialog med andre (internett/telefon – kommunkasjonen øker, det er mange stemmer i den offentlige sphære) = kompleks
  • Simulasjons erfaringer (dokumentarer, virtuelle opplevelser (videooverføringer), deltakelse i virtuelle verdener gjør at vi kan utvide våre erfaringer på en måte som ikke er mulig i et fysisk miljø = utvidelser / forstørrelser
Advertisements

Leave a comment

Filed under Uncategorized

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s